Hvis én er som én...

... og to er som ti, hva vil det da innebære å ha tre?

Dette er noe jeg tenker litt på for tiden. Ikke mindre lyst har jeg å skrive om dette etter at mammablogging er noe debattert i bloggeverdenen. Først og fremst er jeg jo en overfladisk interiørblogger, men jeg liker å flette inn familie- og hverdagsliv. Derfor deler jeg i dag litt av tankene jeg har hatt i det siste rundt familieforøkelsen.

Denne tegningen tegnet vår datter. Det illustrerer vår familie om et par måneder, da er vi 5!

Astrid skrev forresten et innlegg som gjorde meg enda mer klar for dette;)

Anyways, la meg fortsette med tankene rundt dette. Det er jo ingen hemmelighet at oppdragelse er en av de hardeste jobbene i verden, dette er iallefall min oppfatning av saken. Dette er an av grunnene til at jeg sjeldent tar det opp, for hvilken kompetanse sitter vel jeg med?
Barna våre har svært ulike behov som igjen gjør det utfordrende å være forelder. Jeg leste en artikkel her om dagen, om hvordan man bør oppdra barna sine (gode tips!) som du kan lese HER. Den ga meg mye, og jeg kommer til å ta med meg disse tipsene videre i oppdragelsen.

Men tilbake til temaet: Hvordan vil det bli å gå fra 2 til 3?
For å være ærlig så gruer jeg meg litt. Selv om gleden er større, så blir dette en helt ny situasjon for familien Hardy.
Min mor sa alltid at det er med barn nr. 3 man bør starte, for da er man trygg på mammarollen. Det er jo sant. Men så var det jo JEG som var barn nr. 3, og jeg var utrolig snill! (Det er sant.)
Mamma kunne sette meg ned på gulvet og jeg kunne sitte stille i timesvis. Eller i noen minutter iallefall.

Men - vi vet jo aldri hvordan den neste ungen vil bli. Blir han like rolig som det jeg var eller blir han like rampete som far var? (Det er også sant.) Hvordan blir han? Det er jo litt spennende. Jeg kan vel konkludere med at jeg ikke har noe svar, foruten dette: Det blir travlere!
Bare det i seg selv er jo en utfordring. Særlig siden jeg er en person som liker å pusle meg egne ting (ja, det skulle jeg tenkt på før ;)).

Jeg gleder meg utrolig mye til å se vår lille gutt IRL ;)

Del gjerne din erfaring eller tanker rundt familieforøkelse / oppdragelse!
Kanskje du har gått fra 2 til 3?


Etiketter: ,