Jeg finnes fordi noen valgte livet

Til temaet reservasjonsrett:

Fordi noen valgte livet fremfor abort for mange år siden, finnes jeg i dag.








Min mor fikk noen tanker rundt dette temaet som hun delte i en kronikk i Sandefjord blad nylig.
Jeg vil gjerne dele det med dere lesere:


Debatten om fosterreduksjonen river opp en gammel debatt om abort. Det å skulle velge mellom to eller tre fostre er vanskelig. Tanken går fremover i tid, hvilket liv skal få lov å leve og hvilket ikke? Mange sier at det er ikke noe problem, vi har jo loven på vår side. Inntil til 12. uke er selvbestemt abort lovlig, og det er nærliggende å anta at det også gjelder fosterreduksjon.
Et annet begrep dukker samtidig opp i debatten: Legenes reservasjonsrett. Hittil har det vært mulig for leger å reservere seg mot både å henvise til samt å utføre abort og fosterreduksjon av samvittighetsgrunner. Nå er det mange som mener at legers reservasjonsrett bør opphøre. En av begrunnelsene er at å la legene få lov til å reservere seg, er det samme som å si at abort er drap. I oktober fremmet representanter fra SV forslag om ikke å utvide legers reservasjonsrett. Forslaget skal opp i Stortinget for avstemming og debatt i slutten av februar.
Er abort å ta liv? Siden så mange mener at et foster er et selvstendig liv som skal vernes, kan det være nyttig å vite hvorfor de mener det. Det kan selvfølgelig også være greit å vite hvorfor mange mener at abort ikke er å ta liv. I alle store religioner regner man det som galt å ta abort, det kan være en forklaring. Mange vil også kunne bruke menneskerettighetene som begrunnelse for at et foster er det svakeste individ i samfunnet og derfor trenger beskyttelse. For noen er det rett og slett samvittigheten som forteller at det er galt å ta abort.  De som mener at abort ikke er å ta liv, definerer starten av livet ut fra tid, eller overlater til andre å definere når livet starter. Selv om mange mener det, så tror jeg likevel at temaet abort ikke er uproblematisk for noen. Eller som Geir Lippestad sa da han mottok livsvernprisen “Det er vel ingen som er for abort”.
Allerede som barn forsto jeg at en leges første bud var å verne om livet. Den hippokratiske ed, oppkalt etter den greske legen Hippokrates von Kos  (460 - 370 f.kr.), gjelder som den første grunnleggende formuleringen av en leges etikk. Abort og eutanasi (aktiv dødshjelp) er uttrykkelig forbudt i denne eden. Selv om jeg bare var barn da jeg hørte om dette for første gang, så husker jeg at det gjorde sterkt inntrykk. Jeg vet ikke hvilken ed dagens leger har forpliktet seg på, men tydeligvis har det skjedd en stor forandring i våre vestlige samfunn de siste årtiene.
Statsminister Erna Solberg har flere ganger nevnt at reservasjonsretten er et spørsmål som handler om liv og død. Nettopp fordi det handler om liv og død blir det veldig feil at man prøver å løse problemet ved å lage lover, som utelukker legenes reservasjonsrett.  Dersom utviklingen fortsetter i samme retningen kan jeg se for meg at også eutanasi (aktiv dødshjelp) blir lovlig i Norge. Dersom det skjer vil legene trolig ikke ha muligheten til å reservere seg når det gjelder eutanasi heller. Selvfølgelig håper jeg ikke at det skjer, men dagens debatt leder tankene mine i den retningen. Å forby leger å reservere seg mot abort er som å kvele en kritisk stemme. I et demokrati er det vanlig å tillate kritiske røster, spesielt når det handler om liv og død.
Ja, det finnes etiske dilemmaer her. Livet er komplisert og noen ganger står vi foran tøffe valg som gjør at vi må velge det vi egentlig ikke ønsker. Ved å lage lover som abortloven og forbud mot reservasjonsretten, unngår vi kanskje slike dilemmaer. Slike lover kan kanskje lette byrden for den enkelte i et etisk dilemma. Men er det det vi vil? Ser vi faren for et kaldere samfunn? Er de normene som har vært gjeldende for vårt samfunn over lang tid, og som har ført til det velferdssamfunnet vi har i dag, ingenting verdt lenger? Og sist, men ikke minst, hva sier vår samvittighet?

Doris Kapstad Etnan
Mor til fem og bestemor til sytten.
Sandefjord, februar `14

Har du noen tanker rundt dette?
Del de gjerne med oss/meg i kommentarfeltet.




Etiketter: , ,